Munchmuseet, MM K 351
MM K 351, Munchmuseet. Datert 17.03.1935. Brev fra Sigurd Høst.
Forklaring av tegn og farger i visningen
NB: Kombinasjoner av virkemidlene forekommer!
Munchs skrevne tekst
overstrøket tekst
Munchs skrevne tekst
Munchs skrevne tekst
tekst skrevet av andre enn EM selv
store strykninger gjort med strek, kryss el.l.
fet tekst er trykt tekst
{overskrevet tekst}
\tilføyd tekst i linjen/
tilføyd tekst over linjen
tilføyd tekst under linjen
lakune/uleselig tekst merkes med ...
‹uklar/vanskelig leselig tekst›
endring av rekkefølgen på ord
Billederne forhåbentlig2 bliver1 god
17 mars 35
Kjære Munch,
Noe av det underligste ved Peer Gynt er de aller siste ord som
står i diktet. «Sov og drøm du, gutten min» , siger Solveig.
Nu har kritikere og litteratur-lærde i 80 år innprentet oss ustanselig
at Ibsen i Peer Gynt svinger svøpen over drømmeren. Allikevel
står det fast at diktets siste linje inneholder en sterk opfordring til
Peer om å drømme. For den som først skjønner noe av Ibsen
og vet hvor meget han selv var en drø artist og drømmer,
er dette naturligvis ikke så rart. Vi vet jo at han intet
forherliger mere enn drømmen og erindringen.
Naturligvis har Ibsen dobbeltsyn slik at han også
vet hvor farlig drømmen er. «I drømmen er der snarer
lagt» (Brand ). Han vet at \drømmen/ den er «midt mellem
himmel og avgrund» (i diktet Stormsvalen ). Han vet at
uten drøm er livet ikke værd å leve.
– Ja den gamle lever nok ennu i vore hjerter, og
han forkynner oss stadig nye og merkelige ting.
Som når han siger de vidunderlige ting om erindring:
set «Bøddelen» , men synes det er et middelmådig \kunst/
og dessuten tarvelig i sin hatske polemikk.
Men parolen er utgått fra et koteri at det er
mesterverket – og vårt publikum tør ikke annet enn å
gå dit ned og klappe.
Jeg skjønner ikke hvad du mener med å
si at du har slått angrepet tilbake når du
har begynt å sende regelmessige månedsbidrag. Det var
vel det du sidst av alt skulde gjøre! Såvidt
jeg kan se da. En enkelt sending forplikter ikke,
men alt som er regelmessig blir jo uskreven lov før
en vet ord av det.
Gid du var så frisk som jeg! All slags
svimmelhet og svakhet er som blåst bort, og jeg
går lange turer, bærer i det hele min hatt som
jeg vil.
Fulgte Holmboe til graven og opdaget at alle
vi som var der, var gamle og for så vidt snart
vilde trenge følge. Lev vel – håber våren
bekommer dig like godt som mig.
Din
Sigurd Høst