Generelle retningslinjer for transkripsjonsnormalisering i Munchs tekster

Hilde Bøe

Disse retningslinjene gjelder i utgangspunktet for alle Munchs tekster uansett språkform. For Munchs tyskspråklige og franskspråklige tekster er det imidlertid utarbeidet egne transkripsjonsretningslinjer for de delene som angår det rent språklige, se lenker i høyre side.

Påskrifter i originalene

Vi har skjelnet mellom påskrifter ut fra relevans for Edvard Munchs tekst. Kun påskrifter som er direkte knyttet til Munchs tekst, er blitt transkribert og tatt med i tekstene.

Uklar eller uleselig tekst

Sympatisk lesning

Ved håndskrift som er så vanskelig leselig som Munchs ofte er, er det fornuftig å lese sympatisk, dvs. å anta at ordet er meningsfullt. I transkripsjonene er ordet bokstavert slik Munch vanligvis har bokstavert det (eller slik det vanligvis ble bokstavert i samtidig norsk). Hvis ordet ut fra konteksten skulle være «kommer», men alt etter «k» ser ut som en buktende strek, er ordet likevel transkribert som «kommer» ut fra prinsippet om å lese sympatisk.

Er det likevel åpenbart at det mangler en bokstav, f.eks. en «l» i «tidligere», er ordet transkribert diplomatarisk, dvs. uten den manglende bokstaven. Slike skrivefeil hos Munch blir ikke markert i tekstene i det digitale arkivet.

Uklar tekst

Uklare (altså vanskelig leselige) tegn eller ord er markert med klammer (< >), som er plassert henholdsvis ved begynnelsen og slutten av de/t uklare tegnene, ordet eller frasen.

Uleselige ord eller passasjer

Uleselige ord eller passasjer markeres med … (tre prikker), såkalt lakunetegn. Det føres et lakunetegn per ord for flere uleselige ord etter hverandre. Tegn som markerer individuelle ord, plasseres frittstående med mindre de står inntil tegnsetting. Tegn som markerer uleselige bokstaver i et ord, plasseres inntil de øvrige bokstavene i ordet, f.eks. ulesel… bokstaver. Lakuner som skyldes skader på manuskriptet, f.eks. avrevet hjørne på bladet, er markert på samme måte. I slike tilfeller kan det være vanskelig å si hvor mye, om noe, som mangler, og vi setter derfor bare inn … for å angi (mulig) lakune.

Skrivevaner og feil

Munchs skrivestil bærer preg av slurv. I kombinasjon med Munchs særegne stavemåter og eksperimenter i radikal retning, blir derfor mange ord vanskelige å lese og transkribere. Nedenfor er det satt opp retningslinjer for hva vi regner som feil og hva som er skrivevane. I tilfeller som regnes som utslag av skrivevane, har vi normalisert til riktig skrivemåte i transkripsjonen, mens tilfeller som regnes som feil, er blitt transkribert som de er skrevet.

  • Skrivevaner
    • Kombinasjoner av bokstavene «e» og «r», «n», «m» danner en sammenhengende bølgestrek hvor ingen bokstaver kan utskilles individuelt. Typiske ord hos Munch: «…erne», «…ener»
    • «i» kan ikke ses i «til» og ofte heller ikke i «…lig» og «…dig»
    • «e» på slutten av ord kan ofte bare ses som del av slutten på forrige bokstav, f.eks. en litt langt utdratt k-strek
    • Munch bruker både «aa» og «å». Han utelater/glemmer svært ofte bolle over «å», se også om manglende diakritiske tegn nedenfor
    • Siste «r» i f.eks. presensbøyde verb (skriver, hopper, danser osv.) ligner ofte på «s». Slike r-er er transkribert som «r»
    • Ekstra «bølge» på f.eks. innledende «u» (f.eks. i «udviklende») overses
  • Feil
    • Manglende konsonant i ord med dobbelkonsonant, f.eks. «eler» for eller
    • Manglende bokstaver som som er vanskelig å tolke ut fra en «buktende strek», jf. ovenfor om sympatisk lesning, f.eks. «o» eller «å».
    • Ord hvor det mangler en eller flere bokstaver innimellom, f.eks. «tidigere» for tidligere, «landhander» for landhandler
    • Feil bokstav, «bekynte» for «begynte»
    • Ombyttede bokstaver, «gange» for «gagne»

Unntak gjøres imidlertid for bokstaver som ikke er så enkle å inkludere som «e», «s», «i» o.l., f.eks. i form av en ekstra sving eller strek på foregående bokstav, men som krever mer arbeid, slik f.eks. «o» eller «å» gjør. Mangler det slike, har vi heller ikke transkribert dem.

Normalisering i transkripsjonen

Avsnittsinnrykk

Som for uklar tekst, har vi også for tekstens strukturering i avsnitt ved hjelp av innrykk, valgt å lese sympatisk. Munchs venstremarger svaier og bukter seg slik at det ofte har medført skjønn å bestemme hvorvidt det er et innrykk eller ei.

Datoer

Det typografiske uttrykket på datoer er ikke modernisert, så datoer er transkribert slik som de er skrevet i teksten. Dvs. at en dato skrevet på formatet 29/1 ikke blir forminsket slik 29/₁.

Tegnsetting

Munchs tegnsetting er mange steder tvetydig, og i transkripsjonsarbeidet har det ofte vært påkrevd å avgjøre ved hjelp av skjønn og kontekst hvilket tegn det er snakk om. Dette f.eks. særlig i skillet mellom punktum, komma og tankestrek og mellom kolon og utropstegn

Bindestreker

  • Bindestreker plassert (tilfeldig) foran eller etter linjeskift transkriberes alltid (etter første halvdel av ordet) foran linjeskift
  • Manglende bindestrek ved linjeskift blir ikke normalisert og heller ikke kommentert
  • Sjeldent. Doble bindestreker (to på rad); hvis Munch har satt bindestrek både foran og etter linjeskift transkriberer vi bare første forekomst og utelater andre forekomst
  • Sjeldent. Doble bindestreker (=) transkriberes som vanlig bindestrek (–)

Anførselstegn

Vi gjengir alle anførselstegn som de vanlige anførselstegnene i trykt, norsk tekst: «og»

Hvis innledende eller avsluttende anførselstegn mangler, transkriberes bare det anførselstegnet som faktisk står der, og det lages ikke note om mangelen.

Avkryssings-/avhukingstegn

I noen lister over bilder som skal stilles ut, pakkes ned o.l. setter Munch tegn hvis hensikt antagelig er å markere at dette bildet er med, er pakket e.l. Disse tegnene likner gjerne plusstegn eller x-er eller *-er. Tegnene er gjerne plassert ovenfor eller under linjen (eller mellom linjene), som oftest et stykke inn fra linjens begynnelse/tekstmargen. Vi normaliserer til samme tegn i transkripsjonen: ✓

Repetisjonstegn

Repetisjonstegn transkriberes som de står, og de ser slik ut: 〃

Brøker

Brøker normaliseres i tråd med dagens konvensjoner for trykt tekst.

Fylltegn

Fylltegn (være seg hånd- eller maskinskrevne) i lister og tabeller tas med. Vi gjengir dem slik: — — —

Munchs egne endringer i tekstene

Strykninger

I kodingen er det differensiert mellom overstrøket og overskrevet tekst. Strøket tekst og tekst som er utradert, men ikke overskrevet (blekket er tørket vekk eller gnidd utover), markeres med gjennomstrekning i visningen i det digitale arkivet.

            overstrøket tekst

Det er skilt mellom flere ord som er overstrøket som en samlet enhet, som blir markert med én sammenhengende gjennomstrekning, og ord som er strøket individuelt, og som blir markert med individuelle overstrykninger i visningen.

Detaljerte retningslinjer for hvordan vi behandler deler av ord/setninger som ikke er inkludert i strykningen direkte, men som åpenbart er ment strøket:

  • Kun ord/tegn som står helt for seg selv, klart og tydelig utenfor overstrykningen, utelates fra strykninger. Se eks. 2 (bokstaven «v») på illustrasjonen nedenfor
  • Vi inkluderer deler av ord som ikke er strøket og hele ord som ikke er strøket, når de står inntil overstrykningen. Disse vil altså bli markert som strøket (med gjennomstreking) selv om de ikke er det i manuskriptet. Se eks. 1 (bokstavene «tte») og 3 (ordfragmentet (?) «føl») samt eks. 2 («O», den aller første bokstaven) – alle på illustrasjonen nedenfor
  • Ord/tegn som har unngått streken, men som står innenfor strekens bredde, se f.eks. ordet «han» i eks. 2 på illustrasjonen nedenfor, blir markert som strøket

Detaljer i markering av strykninger

Hvis et ord er skrevet over (oppå) et annet og begge er leselige, føres det overskrevne ordet innenfor et sett tuborg-parenteser med det nye ordet som påfølgende tekst, slik:

            {opprinnelige ord}nye ord

Hvis et ord er skrevet over et annet og bare ett er leselig, følges samme prosedyre, men med markering … for det ordet som er uleselig.

            {... ...}nye ord

At det overskrevne ordet først er blitt utradert (blekket er tørket vekk eller gnidd utover), markeres ikke spesielt.

Det kan være vanskelig å skille mellom tydeliggjøring og overskrivninger, fordi tydeliggjøring også overskriver tekst. Noen ganger vil det være en enkel avgjørelse, mens andre ganger vil avgjørelsene inneholde en god del skjønn.

Overskrivninger som er strøket, markeres med gjennomstrykning av både tekst og klammer:

            {opprinnelige ord}nye ord

Tilføyelser

Vi markerer tilføyelser og skiller mellom i, mellom, under og over linjen; nederst på siden, i venstre eller høyre marg samt øverst på siden. Vi registrerer bare linjeskift for tilføyelser i margen og mellom linjene, ikke for noen av de andre kategoriene tilføyelser, siden det blir for vanskelig å gjengi det på riktig vis.

Understrekning

Når Munch har understreket tekst, markerer vi det med understrekning også i transkripsjonen. Vi skiller mellom enkel og dobbel understrekning. Vi skiller ikke mellom typer streker, som tynnere/tykkere, krøllete/rettere osv.

Hender og skriveomganger

Flere skriveomganger (av Munch) som er tydelige på grunn av forskjellig skrivemedium (blekk, blyant), markeres ved hjelp av ulike farger.

Manglende diakritiske tegn

  • «ø» og «å» som mangler diakritisk tegn (dvs. at «ø» ikke har tødler eller skråstrek og «a» mangler bolle), transkriberes likevel som «ø» og «å».
  • «ö» transkriberes som «ø», bortsett fra i svenske og tyske sitater eller navn
  • «i» uten diakritisk tegn transkriberes alltid som «i», så fremt ikke mangelen kan føre til reell tvil om lesemåten pga. forveksling med «e», som i «din» og «den».