Munchmuseet, MM K 4921
MM K 4921, Munchmuseet. Datert 08.08.1941. Brev fra Inger Munch.
Forklaring av tegn og farger i visningen
NB: Kombinasjoner av virkemidlene forekommer!
Munchs skrevne tekst
overstrøket tekst
Munchs skrevne tekst
Munchs skrevne tekst
tekst skrevet av andre enn EM selv
store strykninger gjort med strek, kryss el.l.
fet tekst er trykt tekst
{overskrevet tekst}
\tilføyd tekst i linjen/
tilføyd tekst over linjen
tilføyd tekst under linjen
lakune/uleselig tekst merkes med ...
‹uklar/vanskelig leselig tekst›
endring av rekkefølgen på ord
Billederne forhåbentlig2 bliver1 god
8/8 41.
Kjære Edvard.
Tak for brevet. Ja, det er utrolig hvad tante og jeg,
og senere du har døiet av Andreas’es giftermål. Det
umulige ekteskap kunne han ikke tåle. Men det var osså
umuligt at han ikke gjorde det forbi. Han sa til oss: “jeg
burde jo slå opp, og Johanne vilde fort glemme mig;
Det er stillingen som er eftertraktet.” Men så var det sørgelige
at Bjølstads sammen med gamle fru Kinck stadig pusset
ham opp til å holde ved. Sofie og Laura Bjølstad har
hovedskylden. Laura bodde i nærheten av Rosendal, og
hadde stærk føling med Johanne og Andrea. «Husk på,
sa hun til tante og mig, da vi skulde ha Andrea hos oss,
«at hun er eneste arving.» Hvad det brakte oss av
ubehageligheter var grensesløs. Så roser Laura sig av
at hun og Karl var alt mulig for Andreas i hans syg-
dom. Vi har brev fra fru Dreier som pleiet Andreas,
hvor hun skriver at Laura kom på slutten, så fru Dreier
fikk litt hjelp, men fru Dreier var den egentlige pleierske.
Men Bjølstads har fått gå igjennem. Først blev de to Antonner,
onkel og nevø, som var sammen om vor arv, liggende i flere
år, imbesille. Så blev Sofie nesten sindsyk. Laura,
som er eneindehaver av vore penge, har det bra, men
er ikke avholdt av familien. Sånn tortur du har
gjennemgået for dette ækteskaps skyld er hårreisende.
Din Inger.
