Johanne Munch er omtalt i følgende tekster
Munchmuseet, MM K 4430. Brev fra
Karen Bjølstad. Datert 27.04.1894. Se s. 1
«
og ud maa han vel tilslut
alligevel. – Det er en ren Magt. –
Du kan tro, vi har havt
det noksaa leit med hans
Sager, – og vanskeligt er dette
med Johanne og. – Det var
jo rent forsæt, at han skulde
løbe saa i det. – Nei nu
faaer jeg vel slutte. Inger
og Laura hilser | »
Munchmuseet, MM K 4434. Brev fra
Karen Bjølstad. Datert [??].[??].1894. Se s. 1
«
her i Landet, Dr. Bidenkap skal
reise til Afrika, Kongo, – muligens
skulde han derfra skrive efter An-
dreas; – men nu maa vel
Andreas see at faa noget strax. –
Ærgeligt var det jo, at han slap
Dr Askers Post fra sig, uden
at betinge sig den aaben for sig; –
– det var denne Reisen da som
stod ham i Hovedet, og som
stakkels lille Johanne skulde
forpurre, – og nu skal hun
erstatte ham alt! det blier vel
en noksaa vanskelig Opgave for
hende. – – Andreas maa
nu see at faa sig noget; og
det blier vel foreløbig ikke
saa rart. – – Johanne
skriver flittig til ham, – og
han finder sig resigneret
i Skjæbnen synes det; – og vil
nok opfylde sine Pligter; –; | »
Munchmuseet, MM K 4465. Brev fra
Karen Bjølstad. Datert 18.02.1908. Se s. 4
«
sig selv, siger hun. – Johanne skriver at hendes Stedfar er glad
i hende og længes efter hende, naar
han er borte, det er jo godt?
Nu er han bleven Dampskibskaptein.
Iovermorgen er Andrea 12 Aar, ja
det er vist, Tiden farer afsted,
vi har sendt hende en Æske
med diverse Sager til den Dag. – | »
Munchmuseet, MM K 4523. Brev fra
Karen Bjølstad. Datert 18.06.1895. Se s. 3
«
Andreas tjener store Penge, saa
han seer intet Savn i at sende
Laura maanedlig. – Fru Kaarbø,
der har været her sagde, «han
tjener enormt» – har Praxis fra
alle Kanter, 80 Patienter daglig
de første Dage han kom hjem fra
Bryllupet. – Han sendte mig
25 Kroner for 14 Dage siden og et
meget venligt Brev, – han for
tæller at Johanne har en sand
Mani for Visitter og trækker ham
mod med om Søndagene, naar
han skulle hvile sig; – Johanne
er et rart Menneske, men hun
steller i Huset siger Andreas. | »
Munchmuseet, MM K 4524. Brev fra
Karen Bjølstad. Datert 01.03.1896. Se s. 3
«
Nu har Johanne faaet sig en liden Pige,
gamle Kinck meldte os det, Johanne send-
te en liden Lok. – Det er noksaa underligt. –
– Det skulde være noksaa hyggeligt om hun
fik hedde Johanne Sofie; det kunde passe
saa godt, da det er et Bedstemodernavn
paa begge Sider, – og saa var baade Sofie og Johanne ogsaa opkaldt. – | »
Munchmuseet, MM K 4525. Brev fra
Karen Bjølstad. Datert 19.03.1896. Se s. 3
«
– Jeg fortalte i forrige Brev
at Johanne har faaet en Pige,
nu maa Du som sædvanlig høre 2 Gange samme Ting – af
den Grund, om Du muligens
ikke skulde have faaet, mit
første Brev. – | »
Munchmuseet, MM K 4526. Brev fra
Karen Bjølstad. Datert 27.04.1896. Se s. 2
«
dernede var det trist, efter alt det
som var i Vinter – usigeligt trist
i alle Rum; – nu har vi det
saa lyst og livligt og vakkert,
og er noksaa morsomt med Togene.
Gaarden er ikke til at kjende igjen,
hvidmalet og oppudset. Vi haaber
at faa godt bortleiet. – Jeg er sikker
paa, Du vil like Dig her, – det
skulde nu være hyggeligt, om Du
nu kunde holde et lidet Lag for dine
Bekjendte; for her er nu noget at byde
paa. – – Jeg sover nu godt om
Natten, og det er noet nyt, for
dernede, var jeg plaget svert af Søvn-
løshed. – Laura har holdt op
med Skolen nu, men skal igjen
begynde i Juni; saa skal hun en
liden Tur til Lillehammer, hun er
buden til Johanne. – | »
Munchmuseet, MM K 4530. Brev fra
Karen Bjølstad. Datert 06.08.1896. Se s. 1
«
Hvor jeg tænker
meget paa Dig, mon Du er i Paris nu – og hvorledes har Du det forresten,
jeg har læst om den svere Hede. – Og
saa har jeg tænkt paa, om Du skulde
være i nogen Forlegenhed ellers, – skriv da, –
– kjære gjør det. – Vi har det bra –
jeg er ganske alene, undtagen
de Logere\n/de. – Laura hos Kincks Inger paa en Sæter efterat hun en
Stund har været hos Johanne. –
Barnet er saa nydeligt, lille
Andrea, Photografier af hende har
jeg faaet – og Du faaer ogsaa
naar vi sikkert faaer vide, hvor
Du er henne. – Jeg synes, Du
umuligt kan holde ud i Paris
naar det er saa varmt. – | »
Munchmuseet, MM K 4531. Brev fra
Karen Bjølstad. Datert 13.08.1896. Se s. 1
«
Tak for det sidste Brevkort, – det er snilt
at Du skriver til os oftere, – det er saa
ondt, naar vi intet hører, – men nu
hvor kort Tid du har til at opfriske
Dig. – Skulde det være knapt for Dig
med Penge, saa send mig mig nogle
Ord, jeg faaer nu mange Penge om
nogle Dage, saa Du godt kan faa laant,
– desuden har Du sendt saameget i Vaar,
– saa det kunde bare være lidt Tilbage-
betaling, – Jeg har havt det svert
godt i Sommer og kommet mig i Kræfter.
– Karl og Laura, der er kommen ned fra Nord-
land var her i Lørdags, – jeg spurgte da
ud om As Helbredstilstand. – Der var intet
Brysttilfælde: han var nervøs, var
skuffet med sit Ægteskab,– J. passede
ikke for ham, han følte Lænken svert,
derfor al denne Klage over andre
Ting; – han blev derfor medtaget,
saa Øbeboerne mærkede Forandringen, | »
Munchmuseet, MM K 4532. Brev fra
Karen Bjølstad. Datert 14.09.1896. Se s. 2
«
Ja er hun ikke sød, den lille
Tulla til A og Smaapigerne siger
hun er endda deiligere i sig selv,
hun ligner jo A i Øinene, det syns
vi og. – Det blir hyggeligt
med hende,– hun skal see saa
forstandig ud; – men Fru Kinck har intet at sige, for Johanne saa ogsaa saadan ud, da hun var liden. –
– Johanne er saa glad i den Lille og
har hun udmærket Paa af Moderen og
Bestemoderen, De ere alle saa forgabet
i hende, – og saa trives hun saa
godt. – – | »
Munchmuseet, MM K 4536. Brev fra
Karen Bjølstad. Datert 25.12.1896. Se s. 4
«
Idag skal Laura Inger og
jeg til Tante Jette til Middag.
Familien er mere hyggelig nu. –
– Vi har nylig faaet et morsomt
Brev fra Stud. Bernhard Kinck en
«Andrea Epistel» nu sendte vi
til Johanne og Andrea en Pakke med
Smaating til Julaften. – Brødrene Kinck er ganske optaget af Interesse for
den lille Andrea, hun er et Solskin
for dem Alle skriver de – og
de vilde nok for alt i Verden
ikke være hende foruden. – Udover
Vaaren faaer baade Du og jeg
tage en Tur derop og see hende. –
Saa nu blier vel dette Brev | »
Munchmuseet, MM K 4541. Brev fra
Karen Bjølstad. Datert [??].[??].1897. Se s. 2
«
Andreas lille Pige er alt over 1 Aar
og skal være saa flink, saa hun
rent bryder Johanne med sin Livlighed.
Iforgaars vare vi paa Konsert (Rum-
mel) det er en meget stor Pianist, –
men Publikum var ikke stort desuagtet
vi fik Billet af Fru Hafstad (Lian).
I Søndags vare vi i Selskab oven-
paa. – Vi har havt fuldstændigt
Vaarveir – igaar saa jeg en Blaaveis.
Idag er der meget Snee kommet,
saa det seer ud som Vinter,
men mildt er det jo, saa vi faaer
vel den samme Søle. – | »
Munchmuseet, MM K 4547. Brev fra
Karen Bjølstad. Datert 17.05.1896. Se s. 4
«
ude i Luften. – Inger har
de samme Antal Elever, og det
er saa passe Arbeide, ikke
formeget. – 17de Mai Laura har
været i Byen idag og seet
paa Togene, hun havde Lyst
paa det. – Hun skulde
en Tur til Lillehammer i
Sommer, men nu skriver
ikke Johanne, – idag skrev vi
igjen, for at fortælle hende at
hun vilde faa 200 \Kr/ af Lægeforenin
gen for Enker, dersom hun vilde
søge til Jul, – Doctor Grøn
sagde dette til Inger. Du
veed Papa havde over 30 Aar
betalt aarlig til denne Forening,
og der blier vist taget Hensyn
dertil. – Dette er jo svert
godt. – Hun har ogsaa faaet mange
Penge ind. – | »
Munchmuseet, MM K 4595. Brev fra
Karen Bjølstad. Datert 18.02.1915. Se s. 3
«
Da Andreasblev forlovet med Johanne eller \rettere/ da han skulle gifte sig, søgte
han Kommunelægepost paa Skjærvø,
\Nordland/ dette Sted viste jeg var svert
veirhaardt, og jeg var saa red, at
han skulle faa dette. – Saa skrev
jeg til Fru Kaarbø og spurgte
om hun kjendte dette Sted. – Hun
skrev øieblikkelig tilbake og fra
raadet paa det stærkeste dette,
men raadet Andreas at nedsætte
sig i Hadsel, der var kjendt
som «Vesteraalens Perle». – Han
fulgte dette Raad. – Og Saaledes kom Andreas til Norland. | »
Munchmuseet, MM K 4687. Brev fra
Karen Bjølstad. Datert 23.12.1912. Se s. 2
«
Vi har sendt Pengene til
Andrea, hun ønsker sig
Skindtøi, og det var
da best hun kjøber det
i Bergen. – Hun blir nok
overrasket, glædestraalende,
ved at faa saameget.
Johanne har sendt os Jule
kort, hun kan ikke nok
sende Dig Tak, fordi Du er
saa snil mod Andrea.
Jeg havde Kort fra Alfred han har været meget alvor-
lig syg. Er nu paa Lilleham-
mer paa Langset. – – | »
Munchmuseet, MM K 4899. Brev fra
Inger Munch. Datert 17.02.1937. Se s. 2
«
Det er meget rart at du den
hele tid av Kinckfamilien har
vært ansett som A’s og families
forsørger. Andreas hadde ikke giftet
sig med J. hvis ikke moren hadde
trumfet det igjennem. Hans Kincks far fikk brev fra Johannes far, hvori
han sier at han er så betenkelig
for konens idelige skynnen på | »
Munchmuseet, MM K 4906. Brev fra
Inger Munch. Datert 16.12.1937. Se s. 1
«
Det er godt jeg sitter inne med alle
aktstykker i Andreas’es ekteskapsulykke.
Det har vært efter hans død en skrikende
uretfærdighet mot dig fra gamle fru K.s side,
den som hun innpoder de unge sønner så
de kom med bemærkninger som tante og jeg
glødende protesterte imot. Denne uretfærdig-
het går fremdeles videre. Så mange uriktig-
heter som gamlefruen spredte ut: f.e. at
Andreas i de første vanskelige år understøttet
os, så han ikke kunne legge sig noe opp,
og derved kom J. som enke i en så ynke-
lig forfatning. For det første gjorde fru
K. sig skyldig i det grusomme at hun
maset på Andreas. Hvor gamle Kinck var riktig tenkende da han klaget til | »
Munchmuseet, MM K 4910. Brev fra
Inger Munch. Datert 01.03.1939. Se s. 3
«
Det var ikke heldigt at
Andreas kom inn i en sånn
svag familie; på vor side nervøsitet
og på den annen, som osså var en
gammel slekt, var der megen sinn-
sygdom. Og så da den unormale
Johanne; og så var det de snille
bra gamle mennesker på Rosendal som Andrea gikk imellem og
utøvet små kunstgrep i forstilleise,
og så hadde hun moren til å holde
med sig, og så den foretagsomme,
begjærlige og ufine bestemor til å
blåse inn alle disse forlangender.
At hun ikke har forstann nu
til å forbedre sig! Godt at barna
får å forstå bedre stillingen,
får jeg håbe da! | »
Munchmuseet, MM K 4921. Brev fra
Inger Munch. Datert 08.08.1941. Se s. 1
«
Tak for brevet. Ja, det er utrolig hvad tante og jeg,
og senere du har døiet av Andreas’es giftermål. Det
umulige ekteskap kunne han ikke tåle. Men det var osså
umuligt at han ikke gjorde det forbi. Han sa til oss: “jeg
burde jo slå opp, og Johanne vilde fort glemme mig;
Det er stillingen som er eftertraktet.” Men så var det sørgelige
at Bjølstads sammen med gamle fru Kinck stadig pusset
ham opp til å holde ved. Sofie og Laura Bjølstad har
hovedskylden. Laura bodde i nærheten av Rosendal, og
hadde stærk føling med Johanne og Andrea. «Husk på, sa hun til tante og mig, da vi skulde ha Andrea hos oss,
«at hun er eneste arving.» Hvad det brakte oss av
ubehageligheter var grensesløs. Så roser Laura sig av
at hun og Karl var alt mulig for Andreas i hans syg-
dom. Vi har brev fra fru Dreier som pleiet Andreas,
hvor hun skriver at Laura kom på slutten, så fru Dreier fikk litt hjelp, men fru Dreier var den egentlige pleierske.
Men Bjølstads har fått gå igjennem. Først blev de to Antonner, onkel og nevø, som var sammen om vor arv, liggende i flere
år, imbesille. Så blev Sofie nesten sindsyk. Laura,
som er eneindehaver av vore penge, har det bra, men
er ikke avholdt av familien. Sånn tortur du har
gjennemgået for dette ækteskaps skyld er hårreisende. | »
Munchmuseet, MM K 5058. Brev fra
Peter Andreas Munch. Datert 09.01.1894. Se s. 1
«
Hermed følger Vexelobligationen –
Jeg var i December en Tur oppe i
Gudbrandsdalen – i Ringebu – for at
forsøge at praktisere der – da imidler-
tid Stedet ikke saa mig lovende ud –
reiste jeg strax igjen – og opholdt mig
saa omtrent 1 Uge paa Lillehammer –
Jeg haaber du svarer paa Johannes
Nytaarskort med at sende hende et
lignede – ialfald et kort med nogle
Ord – du ved, at unge Piger setter me-
get Pris \paa/, at deres Venlighed besvares –
og jeg er sikker paa, hun blir meget
skuffet ved intet at faa – Jeg kan
da ikke takke hende paa dine Vegne.
Julen er gaaet stille hen – Laura har | »
Munchmuseet, MM K 5061. Brev fra
Peter Andreas Munch. Datert 01.12.1894. Se s. 3
«
samle jeg nu for at skaffe Indbo –
det er frygtelig, hvor dyrt saadant
er; – det blir en betydelig Sum, uagtet
jeg indskrænker mig mest muligt –
saaledes kjøber jeg ikke Piano endnu –
Johanne spiller saa daarlig, at det
mer ville være en Plage for mig; –
hun vil nok gjerne have et instrument,
men er dog, enig med mig i, at vi bør
vente – for ikke at stifte Gjeld. | »
Munchmuseet, MM K 5109. Brev fra
Karen Bjølstad. Datert 05.05.1894. Se s. 1
«
men det var jo meget ønskeligt
at der kunde blive nogen Rede
i Forlovelse; – den var
altsaa noksaa uheldig, han
sagde igaar at efter den er
Lykken med Lægeposter veget
fra ham. – Han holder saa lide
af Johanne nu,– hvis det
ikke blier bedre, naar han
kommer derop igjen, saa seer
det ilde ud for Lykken i
Ægteskabet. – Det er Synd
paa Johanne, stakkels! – jeg
synes det er saa leit at
tænke paa,– hun har jo
saa uskyldig kommet i det,
– og saa har hun skrevet
hver otte Dage til Andreas,
indtil han sagde hun skul-
de bare skrive hver fjorten | »
Munchmuseet, MM K 5348. Brev fra
Inger Munch. Datert 05.04.1937. Se s. 1
«
Det er kommet den sendelse med 625.
Nu betaler jeg tilbake de over 500 du har
lagt ut. Det har vært et svært sjau for dig
dette. Jeg har en stor opgave dette med å vareta
det kostbare hus, jeg håber der «vokses med opgaven».
Fra Sofie Westgård har jeg fått brev. Fru Kårbø var åndsfrisk til det siste, det blev lungebetendelse
som endte hennes liv. To dage før satt hun sig
ned for å skrive til mig, men der kom visitter
som hindret henne. Hun var altid så gla i brev
fra mig, og det var mit siste hun skulde takke
for. Hun hadde sånn umådelig interesse for os,
sier søsteren. Frøken Westgård sier jeg må være i be-
siddelse av en usedvanlig åndelig og legemlig kraft
som har stått så godt igjennem alle disse lidelser,
øine, ører, kjeve. Det har vært det gode utkomme
som har støttet mig. Det er intet å regne med
om der kom et nervøst sammenbrud, jeg tar | »
Munchmuseet, MM N 1000. Brev fra Edvard Munch til
Karen Bjølstad. Datert 15.5.1923. Se bl. 1v
«
– Jeg har fået brev fra
J. M i B{ … }ergen som det
går ilde – Jeg finder dog
hun har nærmere forbindelse
end jeg til at hjæl‹pe s›ig – | »
Munchmuseet, MM N 1201. Brev fra Edvard Munch til
Inger Munch. Datert 21.9.1936. Se bl. 1r
«
Det var jo elskværdighet når Andrea og Johanne besøgte Dig – Men nok osså
en tanke på at få Einar placeret og
på vestlandshusets realisering
Det er vel menneskeligt. | »
Munchmuseet, MM T 185. Skissebok av Edvard Munch. Ikke datert. Se s. 23
«
Det er ingen sag når
en mor som Andrea … vilde
kunne la omsorgen for sine og Ellingsens
børn på mig – og Johanne la omsorgen
for sin datter og sine barneb … arn gå
over til mig – Hennes annen datter kan
ta post så har Johanne blot Andrea
– Hennes mand er foretningsmand
og kan nok greie sig ‹saa› kan og Andrea
ialfald med Hvorfor sender Andrea ikke
barna til Bergen nær moren hvor
de har boet har forbindelser – Jo – Jeg skal ha dem | »