Henrik Lund er omtalt i følgende tekster
Munchmuseet, MM K 1167. Brev fra
Jens Thiis. Datert 31.12.1935. Se s. 1
«
Når jeg ser tilbake på disse to år synes jeg nesten ikke jeg har
fått gjort stort annet end å gå i begravelser og holde taler over
avdøde venner. Det er uhyggelig, hvorledes de alle rives bort, de
som var din og derefter de som var min generasjon og mine nær-
meste venner. Efter Christian Krohgs død i 1928 har der vært et
svært mandefall i norsk kunst. Min kjære venn … Nils Kjær,
det vidunderlige menneske og den store kunstner, var den første
av min generasjon som blev revet bort, allerede i 1924, to år efter
var det Karsten og så følger det slag i slag, Eilif Peterssen i 1928 og Gerhard Munthe i 1929, Sigurd Bødtker i 1928 og Gun-
nar Heiberg i 1929, \Frj. Nansen i 1930/, Nærup
og Jappe i 1931, Harriet Backer i 1932, Olaf Bull og Folkestad i 1933, Sven Elvestad, \Holmboe/ og Oda
Krohg i 1935. Og nu Henrik Lund, som vi betraktet som kjem-
pen blandt dem alle, med sin glupske kjærlighet til livet og sitt | »
Munchmuseet, MM K 1170. Brev fra
Jens Thiis. Ikke datert. Se s. 1
«
Men en gang har
jeg vært i Nasjonalgalleriet og op i 2.etage under hendes hjelp
og ledsagelse, jeg hadde lovet hende det. En svær tørn forresten i
de fæle trappene, jeg måtte ligge et par dager efterpå. Jeg viste
hende da de forskjellige salene og orienterte hende litt. Den norske
impressionisme interesserte hende ikke synderlig, nok Karsten og Thv. Erichsen, men absolutt ikke Henrik Lund, og hun syntes at
hans store sommerlandskap … med figurer fra Skåtøy var «det
styggeste i hele galleriet». [Dette blir selvfølgelig mellem oss, at
jeg har fortalt dig det.] Det er selvfølgelig et uutviklet kunn standpunkt, men jeg hørte på hende som «folkets røst» og hun
er meget selvstændig og åpenhjertet. | »
Munchmuseet, MM K 1230. Brev fra
Erik Werenskiold. Datert 28.04.1904. Se s. 1
«
Der er forslag til nye medlemmer. Når vi får høre
hvad ‹Du› svarer, holder vi nyt møde. Jeg holder, for-
uden på dem som er foreslået, på at vi skal spørge
Henrik Lund, Laureng, Emmanuel Vigeland,
Grande’*, Karl Johan Holter. Om de ikke har gjort
såmange udstillingsbilleder, så har de talent og
kan komme til, og sunde øine. | »
Munchmuseet, MM K 1240. Brev fra
Erik Werenskiold. Datert 31.10.1910. Se s. 2
«
Er Du med på at sætte saken på
spidsen om det behøves? Er Du,
Gustav Vigeland og jeg enige, så går
det; alle unge er med os – det vil
si ikke Henrik Lund og de skøierne.
Det første statsministeren brugte mot
os var denne banden som har gras-
sert i avisene og særlig beæret mig
nu i et halvt snes år med sine
løgne\pøbelagtigheter/, og efter evne svækket os i arbeidet
for skole og utstillingslokale. Men
jeg er ellers sikker på de unge.\, som er noe ved./ Send mig et ord, er Du snild. | »
Munchmuseet, MM N 158. Notat av Edvard Munch. Datert 1926–1937. Se bl. 1r
«
C{ … }arnegieudstillingen er iår iår for første gangpludseli bleven aktuel og denne står{ … }omtales for første gang i lange artikler –
i bladene – Det kunde kanske intresere at give noen
oplysninger – Jeg var en{ … }for circa 8 år siden sammen
med Thiisen slags kom og Lerolle en slags komité
for den norske afdeling – Jeg rådet bla til at indbyde
Kristian Krogh, Karsten, { … }Revold og flere af{s}Sørensen og flere
af kunstnerforbunne – og andre m yngere malere blandt andre
Lund – I løb Jeg vidste at Solberg og flere andre malere
havde udstillet tidligere – De v I løbet af årene
har flere af de opnævnte malere udstillet – Jeg selv
havde ikke stor lyst på at udstille men gik efter
stærkt påtryk med { … }at udstille for 3 år siden –
Jeg rådet G{ … }au … dens som vel de fleste malere har
gjort til at hver maler udstiller 5 billeder af gangen –
– 192{7}6 begynte den nye ordning og jeg udstillet
med 5 billeder – Derefter kom osså Per Krohg og Kavli og så Lund … – Carnegieudstillingen gir efter den nye ordning Den gir efter hva jeg kan forstå
et såvidt g sandt som mulig godt billed intryk
af den levende kunst – og der er ypperlige
lokaler – Udstillin{ … }gen går efter { … }Pittsburg videre
til {3}2 a 3 store amerikanske byer og { … }der er
vistno{g}k nu efter at den levende kunst er med
stor interesse for den | »
Munchmuseet, MM N 158. Notat av Edvard Munch. Datert 1926–1937. Se bl. 1r
«
C{ … }arnegieudstillingen er iår iår for første gangpludseli bleven aktuel og denne står{ … }omtales for første gang i lange artikler –
i bladene – Det kunde kanske intresere at give noen
oplysninger – Jeg var en{ … }for circa 8 år siden sammen
med Thiisen slags kom og Lerolle en slags komité
for den norske afdeling – Jeg rådet bla til at indbyde
Kristian Krogh, Karsten, { … }Revold og flere af{s}Sørensen og flere
af kunstnerforbunne – og andre m yngere malere blandt andre
Lund – I løb Jeg vidste at Solberg og flere andre malere
havde udstillet tidligere – De v I løbet af årene
har flere af de opnævnte malere udstillet – Jeg selv
havde ikke stor lyst på at udstille men gik efter
stærkt påtryk med { … }at udstille for 3 år siden –
Jeg rådet G{ … }au … dens som vel de fleste malere har
gjort til at hver maler udstiller 5 billeder af gangen –
– 192{7}6 begynte den nye ordning og jeg udstillet
med 5 billeder – Derefter kom osså Per Krohg og Kavli og så Lund … – Carnegieudstillingen gir efter den nye ordning Den gir efter hva jeg kan forstå
et såvidt g sandt som mulig godt billed intryk
af den levende kunst – og der er ypperlige
lokaler – Udstillin{ … }gen går efter { … }Pittsburg videre
til {3}2 a 3 store amerikanske byer og { … }der er
vistno{g}k nu efter at den levende kunst er med
stor interesse for den | »
Munchmuseet, MM N 158. Notat av Edvard Munch. Datert 1926–1937. Se bl. 1r
«
Da vi gik nedover Karl Johans gade efter at have
seet på Osebergskibet – udtalte han sin glæde over
at føle det folks sjæl der havde født Ibsen Og vistnok ikke ba som det står i Morgenbladet for Lørdag væsentli ‹for› ta ut billeder af Lund | »
Munchmuseet, MM N 233. Notat av Edvard Munch. Datert 1928–1930. Se bl. 1v
«
Hr Lerolle direktør for den Europæiske
Kunstafdeling reiser hvert år til Europa omkring i de forskjellige lande forat ta
ut billeder – Dennegang fulgte Gau … dens med – Det var vistnok f af interesse
for de forskjelige landes kunst og forat
{ … }besøge de og forat lære d{ … }isse Lande lidt
mer at kjende han fulgte med … – ikke bare forat ta ut Hr Lunds billeder – | »
Munchmuseet, MM N 233. Notat av Edvard Munch. Datert 1928–1930. Se s. 1
«
Jeg {ha}blev for circa 8 år siden
opnævnt til komite {sa}for udstilling
sammen med Thiis – Jeg anbefalte
dengang { … }den franske Raadgiver og
direktør for … Eu de Europæiske
lande
Krohg blandt an Chr. Krohgat vi udstille –
idet jeg vidste at mange andre bl.a. Solberg tidligere havde udstillet Karsten – Per Krohg og flere
andre af Kunstnerforbunnet – og osså
Henrik LundDe fleste av disse har udstillet– Jeg havde ikke
noget større intresse af udstilling
og gik først med for 3 år
siden efter manges påtryk – Jeg
udstillet 2 år itræk – For tre år siden
blev der bestemt at {5}Malere skulde
udstille 5 billeder à 2 gange – Jeg blev den
første – så blev det vis Revold og Per Krohg og så Lund – | »
Munchmuseet, MM N 233. Notat av Edvard Munch. Datert 1928–1930. Se s. 1
«
Jeg {ha}blev for circa 8 år siden
opnævnt til komite {sa}for udstilling
sammen med Thiis – Jeg anbefalte
dengang { … }den franske Raadgiver og
direktør for … Eu de Europæiske
lande
Krohg blandt an Chr. Krohgat vi udstille –
idet jeg vidste at mange andre bl.a. Solberg tidligere havde udstillet Karsten – Per Krohg og flere
andre af Kunstnerforbunnet – og osså
Henrik LundDe fleste av disse har udstillet– Jeg havde ikke
noget større intresse af udstilling
og gik først med for 3 år
siden efter manges påtryk – Jeg
udstillet 2 år itræk – For tre år siden
blev der bestemt at {5}Malere skulde
udstille 5 billeder à 2 gange – Jeg blev den
første – så blev det vis Revold og Per Krohg og så Lund – | »
Munchmuseet, MM N 290. Notat av Edvard Munch. Datert 1922. Se bl. 1r
«
Idet Gauguin melder mig ud af
nulevende grafikeres lykkelige samfund oplyser
han om at mine 4 blade på udstillingen
mer er tegning og ikke grafik.
– Samtidig nævner han at Lund forstår
grafikkens kunst og dens udnyttelse | »
Munchmuseet, MM N 1719. Brevutkast fra Edvard Munch til
Christian Gierløff. Datert 1942. Se bl. 1r
«
Ja jeg har skaffet god fortjenste siden jeg
var i Kragerø – Det var jeg der bragte invasionen
{ … }af det store fremmedbesøk der nok bragte penger
til Kragerø – Det har altid glædet mig at
Kragerø hvor jeg havde en deilig tid fik noget
igjen derfor – Det kan ikke nytte at Henrik
Lund og andre ildesindede vil benægte dette | »
Munchmuseet, MM N 1764. Brevutkast fra Edvard Munch til
Erik Krafft. Datert 20.12.1942. Se bl. 1v
«
… Jeg skal komme tilbage til dette
– med fisken og osså komme lidt in
på fors forskjelligt som fremmedinvasionen i
Kragerø som jo oplagt jeg var gav anstødet til
til had for ildesindede som Henrik Lund der kom efter
med de andre – | »
Munchmuseet, MM N 1943. Brevutkast fra Edvard Munch til
Harald Nørregaard. Datert 1906. Se s. 3
«
Hvad mener { … }Du og
Nørregaard om at lade
et Norskt Aaklæde h{ … }ænge
op – Kavli og Lund har Udstilling i Berlin – Det er en forsukret
kunst – Kavli synes
at have sat det som
opgave at høste Frugterne
af mine Minehul – | »
Nasjonalbiblioteket, Brevs. 604 (PN 733). Brev fra Edvard Munch til
Jappe Nilssen. Datert 1.2.1910. Se s. 2
«
Det er vel den utrolige ‹v›ederheftige
Lund der farer og sladrer til Hans
Jæger – Jeg har naturligvis kritiseret
Hans Jæger hvis Livsanskuelse jeg
aldrig har delt – og jeg har trukket tat
fuld Afstand fra Bohemklikken i
Kristiania – men store Egenskaber
– hans Villighed til at ta Følgen
af sine Gjerninger … og‹sin›‹«›Martyr-
villighed har jeg altid sat høit
og jeg har altid sagt at han var | »